Før ble hunder avlet som bruksdyr, de som gjorde jobben best fikk føre genene videre til neste generasjon. Ulike raser utviklet seg, og syke dyr ble ikke avlet videre.
så kom hundeoppdretterene.
Nå blir hundene avlet for utseendet sitt, noe som fører til at dyrene blir stadig mer spesielle. Miniatyrhunder blir avlet for abnormal størrelse (dvergdyr), noen blir avlet for flate neser eller ekstrem pelsvekst. Pekingneseren er et godt eksempel på alt dette. Den ligner erlig talt ikke en hund i det hele tatt! (Det nederste bildet.) Den ligner faktisk litt på noe man kan tørke støv med. Men hovedproblemet er ikke utseendet; det største problemet er helsen. Du kan sikkert gjette, utifra bildet, at den dotten der neppe kan puste noe serlig med den flate nesa si. Dette kan føre til trøbbel siden den har unormalt mye pels. Bare tenk deg en normal tur i parken om sommeren. (Denne rasen kan ikke gå i snø eller søle p.g.a. pelsen)Hunden har så korte bein at den nesten ikke kan gå, og pelsen gjør det verre. Den blir fort varm trass i at den går sakte. Den kan nesten ikke puste, for nesa er for flat og pusterøret er nesten tettet igjen av mykt vev. På trass av dette er "hunden" på bildet en champion, og far til mange valper. Bare tenk på alle problemene de arver! Og de får mer pels og mindre fjes for hver generasjon... De blir avlet ihjel.
Mops med pusteproblemer og ryggtrøbbel, Cavalier King Charles Spaniel med hjerte- og hjernefeil, St.Bernhard og andre store hunder med korte liv og øyesykdommer aplenty. Listen tar aldri slutt. I tillegg til alt dette er også enkelte raser et problem i seg selv. Ta for eksempel den kinesiske nakenhunden. (Se bildet i midten.) Den kan ikke være ute i solskinn uten solkrem! Og den flasser! Om vinteren må den gå med jakke og bukse for å ikke bli syk.
I noen raser er også innavl et stort problem. Oppdrettere parer ofte mor med sønn (eller far med datter, eller søsken med hverandre, eller besteforeldre med barnebarn, osv. ) for å fremheve en egenskap oppdretteren ser på som positiv. I enkelte tilfeller avles det på dyr med alvorlige sykdommer, oppdretterene bryr seg stadig mindre om helse og stadig mer om utseende. Noen hunderaser har lavere genetisk spredning enn pandaen! Innavlede dyr har veldig dårlig immunforsvar, og blir lettere skadet enn andre dyr. De har også kortere liv enn friske dyr. I enkelte tilfeller har det gått så langt at hunderasen ikke lenger kan føde sine egne valper! (Eksempel: Chihuahua, det øverste bildet.)Er det etisk forsvarlig å avle fram dyr som ikke kan ha et normalt liv?
Dagens motto: Heller vanlig men frisk enn vakker og dausjuk!
en film alle bør se
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar